Her inne mødlo Fimraite å aorøya e framtii sine krigara,
uredde å stålte e rai klar ti å drepa, fø gudadn dai alt vi gjera.
Laia ao krigaren so atte ha vakna, laia ao han so alder kan daua,
laia ao han so ska herska, han so ha våre i aitt me mørke.
Drepa ska rai gjera, hødla ska rai verta,
ti gudadn ska rai ofra slik at udødelege verte mi.
Svikaradn so teke vaor era ska krigaradn drepa gjera,
svikaradn so spåtta vaor gud ska krigaradn ofra itte tur.
Fø krigaradn vi alder gløyma da dai kristne ha prøft å gjåyma,
da mektigaste rike nåkensinne,
so no ska råysast me ra sterkaste hate i gudadn sitt minne.
Dai neste tusen aori e vaor, fø svikaradn ska rai vera følde me krig,
hat å taore. Krig... Hat... Taore...